Krysser fingrene for gull!

Da sitter jeg her og venter på at jaktstart for menn skal begynne. Det er bare litt over en time igjen, og jeg er så spent! Håper virkelig på enda et gull til Norge! Siden jeg og Lucas ikke har mulighet til å være i Oslo akkurat nå, så har vi tenkt å lage et lite VM-lokale her hjemme i stua i stedet. Vi skal lage piknik foran TV-en mens skirennet foregår. Teppe, nystekte vafler og kakao. Og i tillegg så har vi fyrt i ovnen slik at vi får følelsen av å tenne bål. Hehe, vi er geniale! Det er forresten dette synet jeg forventer å se på skjermen i dag:

I går var vi på lekeland sammen med Charlotte, Oddvin og Tuva. Lucas og Tuva fant hverandre med en gang! De har jo møttes flere ganger før, og man skulle ikke trodd at de hadde vært borte fra hverandre så lenge. De er nemlig kjærester, og i går nusset de hverandre flere ganger. De er så søte! Etter tre timer på lekeland, dro vi opp til Charlotte og Oddvin. Da vi skulle hjem, så stengte Tuva meg inne og ropte til Lucas: "Lucas, spreng fort slik at mamman din ikkje fer tak i d!". Hun skulle sørge for at Lucas ikke fikk dra fra henne, og helst så ville de begge at Lucas skulle sove der. Men det gikk ikke. Så de ga hverandre et hadet-nuss og Tuva fulgte han helt ut, hehe! Lucas sa selv: "No he i tre kjeresta i. I e kjerest mæ Tuva, Charlotte og Hanne".

Resten av dagen skal bare nytes - og sløves. Ja, det er deilig med søndager. Spørs om vi ikke får kle på oss etterpå gå oss en tur til "storeblink" som Lucas kaller det. Har vel egentlig sagt hele uka at vi skal gå tur dit, men tiden løper ifra oss og plutselig er det mørkt og sengetid. Så, da må det nok bli en tur på oss i dag i stedet. Søndagstur for mamsen og lillegull!

Nedtelling til ampis-tur

Nå har nedtellingen begynt for fullt, for jeg reiser nemlig til Trondheim neste helg. Det skal bli så godt å komme seg litt vekk, og Lucas skal få ha bestemor for seg selv hele helgen! Jeg og Henriette skal besøke Monica som har blitt skap-trønder. Jeg satser mye på at det blir en del ampis-fakter der oppe. En gjeng med ampiser må da bare være med på å gjøre byen utrygg!

Her er forresten ett par bilder av hotellet vi skal bo på i Trondheim. Vet ikke hvilke hotell som er "gode eller dårlige", så jeg bare valgte ett jeg kom over. Skal heldigvis ikke tilbringe så mye tid på hotellet likevel, for vi har nemlig helt andre planer.

- Uten tvil bestått!

Ja, det var ordene som tatt ut av eksamenators munn. Det var vel egentlig ikke så mye mer jeg ville si i dette innlegget. Fikk bare streng beskjed av Eline på skolen i dag at jeg måtte blogge om eksamen vi hadde i dag, og som dere ser, så gikk det rimelig bra. Vi stilte som vanlig uforberedt opp til framføring, men vi taklet det slik vi som oftest alltid gjør. Vi er bare født sånn lizzm!

Så, ja. Ungene har lagt seg, og mamsen skal nyte resten av kvelden i eget selskap. Mmm, deilig!

Farvel, Troika...

Jeg vil starte dette innlegget med å takke min gode venn Troika for en støttende periode den siste uken. Hver gang jeg kjenner suget etter det søte, noe som viste seg å skje flere ganger om dagen, så var Troika der. Alltid. Og akkurat det gjorde godt for både kropp og sinn. Kanskje litt mer for sinnet, for jeg tror ikke kroppen er så glad den dag i dag. Må vel bare innse det: uken er over og Troikaen blir lagt på hylla for en stund. Nå er det trening som står for tur, for kroppen skriker nemlig etter mosjon! Den skrek nemlig "har du ikke tid til mosjon nå, bør du sette av tid til sykdom i fremtiden" og jeg tenkte: "Sette av tid til sykdom? Nei, takk. Her i gården skal fremtiden brukes til så mye mer fornuftig. Som for eksempel trening (den der satt langt inne!).












Utenom denne opplysningen (som sikkert mange syntes å være veldig interessant) så var jeg en tur ute på byen i helga. Min kjære, søte Ingvild skulle feire bursdagen sin, og da måtte jeg selvfølgelig joine. Vi var en fin liten gjeng som fant turen til Rød, og gøy hadde vi det! Jeg tør nesten å påstå at vi hadde det fetest av alle takket være en god del ekstra sure føtter, 1 stk super-kul Eline og 1 stk super-herlig Jeanette. Denne kvelden måtte dette bare bli fantastisk! Og for å korte ned på kvelden og komme med det viktigste - forskjellen på meg og Jeanette er at "i trur i dør" mens Jeanette "trur ho dæua" eller "revna" hvis det er ille nok. Så da vet du det. Hey! Jeg glemte lua, en hel haug med luer.

Ellers, så har jeg og ADHD light skrevet ferdig og levert inn prosjektskissa vår. Vi er igrunn veldig fornøyd med den ettersom den ene artikkelen vi bestilte kom ett par timer før innleveringsfristen. Flaks, sa du? Super-happy og fornøyde leverte vi inn prosjektskissen en time før fristen og vendte snuten hjemover. Aah, deilig med fri - ihvertfall helt til i morgen tidlig!

Dere lurer sikkert på hvem som er ADHD light - her er hun. Det er ikke så vanskelig å se hvem det er. Hun er nemlig altfor kul for Høgskolen i Molde.

Marvin og Kilimanjaro...

Jøss, har jeg en blogg? Hadde helt glemt av bloggen frem til Eline sa her en dag: "No e d lenge sia du ha blogga, Runi". Og det hadde hun rett i. Har vel igrunn ikke noen god unnskyldning å komme med, men kan si så mye som at jeg har hatt det litt travelt i det siste. Det har skjedd veldig mye, og ting tar tid. Jeg og Eline har brukt en del timer på skolen til å søke etter forskningsartikler til bacheloroppgava vår. Vi skal finne 10-15, og vi har funnet to. Hehe, slik kan det gå! Vi får bare fortsette å lete videre. Heldigvis er det bare tre artikler som skal være klar til mandagen. Trodde tidligere i dag at vi fant den siste og at vi kunne ta helg, men det viste seg at forskningsartikkelen ikke var en forskningsartikkel likevel, men en fagartikkel. Takk for den OVID!

Marvin dro til Tanzania og Kilimanjaro tidlig, tidlig, tidlig på torsdagen. Han er nemlig litt smågal, noe jeg i bunn og grunn har visst hele tiden. Han er ikke som alle andre, men han er en som kan finne på å bestige Kilimanjaro. Det har han da bestemt seg for nå og tidlig i morgen begynner han på fjellturen som tar ca åtte dager. Tenk det da! Gå på et fjell i åtte dager. Marvin, du er gal (og fin!).

Så, da blir jeg skikkelig alenemamma i sånn ca 17 dager. 17 dager er lenge! Vi er jo vant til å være borte fra hverandre noen dager i slengen, men ikke i 17 dager. Det er første gangen siden vi ble sammen at vi er så lenge borte fra hverandre, og tillegg til det så får vi ikke ringe eller sende meldinger til hverandre på en ukes tid. Det er lenge det! Stakkars, stakkars meg. Ja, jeg synes faktisk litt synd i meg selv her jeg sitter. Begynte faktisk å gråte i stad da jeg fikk natta-melding med han. Hvordan i alle dager skal dette gå? Jeg er faktisk litt redd for at det ikke skal gå...

Her er et bildet av fjellet. Pyttsann, nesten som en gåtur opp på Melen dette!

Røde roser og drømmen om Santorini

Pappa har kommet hjem og det betyr at jeg er barnløs. Lucas vil nemlig bare være sammen med bestefaren sin når han er hjemme, så da sitter jeg her da - mutters alene og ser på Cæsar. Litt kos det også, men det kan bli litt kjedelig i lengden. Nå har det seg slik at det har bare gått èn dag da, så jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet. Jeg blir nok super alenemamma igjen en vakker dag!

Jeg fikk forresten en stor bukett med vakre, røde roser med kjæresten min i går. Er de ikke nydelige? Slik er det å ha verdens beste kjæreste. Synd for alle andre der ute at jeg fikk tak i han først! Jeg har nemlig ikke noen planer om å kvitte meg med han med det samme heller. Har vel i bunn og grunn ikke planer om kvitte meg med han i det hele tatt. Om ikke så lenge så har vi faktisk 3 års jubileum, og det er veldig rart å tenke på. Tenk at det snart er 3 år siden jeg og Marvin ble sammen. I mine øyne så var han han fyren som var uoppnåelig, men det var han ikke gitt! Fikk vel bare bevist det en gang for alle: jeg får til det jeg vil få til jeg. Marvin blir ikke kvitt meg med det samme!

Ellers så sitter jeg og drømmer meg vekk. Hva drømmer jeg om, tenker du? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg drømmer om Santorini. Jeg har nemlig store planer om å dra dit en tur i sommer. Jeg må faktisk bare! Heldigvis er ikke Marvin så vanskelig å be, så han joiner tvert. Da gjenstår det bare å skaffe barnevakt for lille gull i en ukes tid, men kjenner jeg mamma og pappa rett, så melder de seg vel frivillig før jeg har rukket å spurt. I fjor sommer så fikk jeg nesten ikke ta med meg Lucas vekk på ferie. Mamma ga meg stakkars-oss-blikket og sa: "Du kan ikkje ta mæ d Lucas vekk i ei veke. Tenk på oss da! Må vi sette her uten han i ei veke vi da? Nei, d syns ikkje i e rett. Du kan fare på tur alene, så passa vi Lucas. Tenk så kjekt d blir da! Da kan jo du legge og sole d så mykje du vell, og du kan fare ut om kveldene. Ja, d syns i va en kjempegod idè!". Hehe, slik er mamma! Og jeg regner med at hun er den samme mammaen i år også. Slik ser altså drømmen min ut. Ja, jeg vet: det er nydelig!

Kortskalle

Jeg og lille gull spilte Kortskalle i stad. Vi pleier å gjøre det av og til, men vi spiller ikke den originale varianten siden Lucas ikke kan å lese hva som står på kortene. Derfor spiller vi det på vår måte, altså at Lucas er den eneste som har kort og som skal tippe hva som står på. Jeg velger ut de kortene jeg tror han kan klare, og så prøver jeg å forklare ordet for han uten å si hva det er. I stad satt han der med det røde båndet rundt hodet og med ordet "Delfinen Flipper" på kortet. Jeg begynte derfor med å si: "D e nåkkå som finnes i vatne i syden. D går an at vi bada ilag mæ dei og i trur Christian Andre he gjort d" og da svarte Lucas ivrig: "Badering! KLOR!". Og så begynte jeg å le, og det viste seg å ikke være så populært for tiden holdt på å renne ut og Lucas var stresset. Jeg fikk da virkelig se vinnerinstinktet i lille gullet!

Pre, PMS, premenstruell?

Da er vi nesten ferdig med første dagen i en splitter ny uke. Denne uka skal egentlig brukes til å jobbe med en hjemmeeksamen som skal leveres innen fredagen, men jeg skrev den eksamen nesten ferdig for noen uker siden. Har kun igjen det beste: drøftinga på ene oppgava. Drøfting er jo det morsomste jeg vet, så jeg valgte å spare den biten til senere slik at jeg hadde noe å glede meg til. Særlig.

Dagens lille nyhet er at lille frøken Moi muligens får besøk har herr Influensa. Jeg kjenner det på meg at han er på vei, men han har ikke sagt ifra nøyaktig når han kommer. Det var halsen og hodet som merket det først. Mulig de er mer mottakelige for uvedkommende enn mine andre kroppsdeler. I tillegg til dette (som om ikke det var nok), så er jeg skikkelig pre eller PMS eller premenstruell eller premenstruell spenning - kjært barn har mange navn. Hvis man søker på for eksempel "PMS" så forklarer de det så fint som en betegnelse på en samling plager som opptrer dagene før menstruasjon. Eller i mitt tilfelle: sånn ca tre uker før menstruasjon. Aah, jeg vet jeg er heldig! Jeg er nemlig så heldig å være blant den 5 % av de kvinnene som opplever større eller store plager. Greit nok at jeg er heldig, men Marvin er desto enda heldigere. I løpet av en menstruasjonssyklus, så ser det slik ut i hjemmet vårt i 3 av 4 uker. I dette tilfellet så er jeg ganske så sikker på at det er Marvin som er den heldige.

Sure føtter og rær-jakt

Kvelden i går var den mest innholdsrike kvelden jeg har hatt på lenge. Jeg lo så mye at jeg sikkert har trent magemuskler for flere uker fremover! Jeg ble hentet av Elin, Joakim og Jeanette hjemme på Hustad. Men de måtte selvfølgelig sette seg ned i sofaen å vente, for denne frøkena var langt fra ready to go. Joakim var likevel overrasket over hvor rask jeg var, og etter en liten time kunne vi endelig dra videre. Elin måtte innom hos seg å pynte seg for kveldens feiring hun også, selv om jeg ikke helt skjønte hvorfor. Hun er jo så nydelig uansett! Så etter at jeg og Jeanette vorset i bilen en stund, kunne vi kjøre videre for å hente Sonja på Bunnpris. Ikke første veien til høyre, men andre - vel å merke. For Sonja var jo ikke inne på Bunnpris, hun var oppå! Vi tre damene ville hilse på, men først måtte vi banke på. Men hvor? Det var et godt spørsmål. Etter å ha gått fram og tilbake, så tok vi et valg - døra nesten heeelt i enden av bygget. Stakkars HP som ble møtt av tre nysgjerrige, knisete flickor. Sonja, du må fortelle han at vi kan bedre hvis vi vil!

Turen fortsatte inn mot Moldeby, men først måtte vi hente Charlotte. Charlotte er nærmeste nabo med Plantasjen, så vi tenkte som følgende: "Når vi først er på Plantasjen, så er det jo lovpålagt å kjøre over et blomsterbedd", så det gjorde vi. Jeanette synes dette var så morsomt at hun hadde latterkrampe hele veien til Kristina. Hos Kristina satt tre lei-av-å-vente-jenter i sofaen, men nå var vi endelig her og festen kunne begynne. Jeg mistet tellingen over hvor mange ganger jeg mistet glasset mitt med drikke på gulvet og hvor mange ganger Bambus slikket det opp igjen. Charlotte lå på alle fire stort sett hele vorspielet for å tørke opp alkohylene før Bambus rakk å slikke det opp. Alt denne krypinga resulterte i at Charlotte så veldig mye rart, og hun fikk støv på hjernen - eller "rær" på hjernen som vi så fint kalte det. Jakten på "rær" fortsatte hele kvelden, og Charlotte var like glad hver glad hun kom bort til oss andre å sa: "I fann d ræret da! Herregud, d va rær nr 1 liksom!". Jeg fulgte etter henne for å sjekke hva hun egentlig dreiv på meg, og hun hadde rett i det hun sa: alle andre "rær" kunne faktisk bare gå å legge seg. Rær nr 1 var kommet for å bli!

Hvis jeg skal forklare kvelden i går med en drink, så må det bli sure føtter. Kristina er sinnsykt god i matematikk, og sørget for at 2 ble til 4 og at 4 ble til 8. Ja, dere skjønner fortsettelsen. I går var jeg veldig glad i Kristina, men jeg vet ikke hvor glad jeg er i henne i dag. Så til dere der ute: hvis dere ser Kristina i baren med en drink i hver hånd som med nøyaktige observasjoner, er sånn ca halv full, eller halv tom, så stopp henne! Å kombinere sure føtter og rær-jakt er vel kanskje ikke det lureste jeg har gjort.

Vil likevel takke alle mine søte små for en fantastisk kveld i går! Og med det så tar jeg en Eline og sier: "Trenger virkelig bare rett selskap for å storkose seg ute. Trenger ikke alkohol når en har så herlige folk rundt seg".

Happy birthday to me!

Som sikkert alle mann alle har fått med seg, så hadde jeg bursdag forrige helg. Siden jeg deltok på et Aktivitetsleder-kurs hele den helga, ble det lite feiring. Derfor skal den store 23 års dagen feires i kveld sammen med en gjeng sprøe flickor. Nå har jeg overtalt lillebror til å sitte barnevakt for lille gull, så da er det bare å finne frem kveldens antrekk og begynne å glede seg. Jeg vet det enda er mange timer til kvelden er her, og jeg har ikke planer om å starte med forberedelsene helt enda, men det er lov å begynne planleggingen. Ohoi, ka i gleda me!

Lucas sitter i sofaen og ser på "Små Einsteins", mens jeg sløver foran PC-en. Været er for dårlig til å gå ut, så derfor holder vi oss innendørs. Tror jeg skal ordne meg en kopp te og krype under teppet sammen med Lucas nå. Ingenting er bedre!

En deilig fredagskveld

Dagen startet tidlig da Lucas bestemte seg for å stå opp sånn ca klokken 06.30. Jeg hadde store planer om å få sove litt lenger, og prøvde å lure Lucas til å gjøre det samme. Men det var tydeligvis ikke plana hans, så etter å ha prøvd i noen minutter, ga jeg opp. Plana for dagen var Barnas lekeland i Molde, og det var sikkert det som gjorde gullet så rastløs og gira på å starte dagen. Adele kom rundt klokka ni, for hun skulle nemlig være med hun også. Så da dro familien på tur: jeg, Marvin og tre unger i tripp-trapp-tresko! Lucas på 5, Marina på 4 og Adele på 2. Hehe, og tro meg: folk stirret på oss. Ikke noe rart det egentlig. De tenkte vel sitt!

Etter å ha spist lunsj på Egon, var det Barnas lekeland som stod for tur. Jeg og Marvin fant oss en sofa vi la oss ned i, mens barna løp bananas i to timer. Når vi skulle hjem sa Marvin: "Runi, sia du e så kul så fortjene du ett par kule sko. Kule jentå ska ha kule sko - d e en regel! Kom, vi stekk på Roseby å kjøpe sko te d!". "Jøss!", tenkte jeg. Jeg visste jo at jeg var småkul, men ikke at jeg var sååå kul. Her er skoene:

Jeg og Lucas har nå inntatt sofaen for å slappe av denne deilige fredagskvelden. Jeg stakk innom på butikken på vei hjem, og hadde store planer om å lage indrefilet av svin og fløtegratinerte poteter til middag. Men så kom jeg til å tenke på at jeg blir jo den eneste som spiser den middagen, så hva er vitsen? Da lager jeg heller pannekaker til meg og Lucas, og så får heller herremåltidet stå og friste meg enn så lenge. Kjenner jeg meg selv rett, så blir det vel til at jeg lager en middag til senere i kveld likevel. Små jenter trenger mye mat vettu!

Nå skal vi kose oss gløgg ihjel med dette:

Torsdag = balldag

Jeg og Eline bestemte oss for en kort dag på skolen i dag. Vi ankom biblioteket sånn ca klokken 10.15, og fant fort hver vår PC. Greia var at vi i dag skulle søke på artikler til bacheloroppgava vår - helt alene. Selv om vi hadde litt startproblemer, kom vi likevel godt i gang og har allerede funnet noen aktuelle artikler. Så da spørs det bare om fortsettelsen blir like bra!

Nå sitter jeg bare og sløver, og drømmer meg bort om dagens herremåltid. Jeg har nemlig bedt min kjære Marvin om å fikse potetball til middag, og siden han er en jobber-fikser i følge Lucas, så var det null problem for han. Aah, jeg kjenner magen min skriker etter potetball allerede!

Kom til å tenke på husmorsturen jeg skal på i sommer, nærmere sagt 11. juni. Jeg tar med meg Lucas til Rhodos sammen med noen herligheter fra klassen, samt ei lita prinsesse. Det var bare sånn tilfeldig at det ble tur på oss, og jeg tror vi kan takke søte Mein for at drøm ble til virkelighet. Hun spurte bare helt sånn tilfeldig om ikke jeg og Lucas ville være med henne og Mie på tur i sommer, og det ville vi selvfølgelig. Ryktene gikk, og det gikk ikke lang tid før Anea og Ingvild også hadde bestilt seg tur. Ikke nok med det, men nå har også Åse Helen og hennes to sønner bestilt tur. Kan det blir bedre? Vi skal ihvertfall kose oss gløgg ihjel - tro meg! Så, bare for å gni det litt lenger inn, så legger jeg ut et bilde av hotellet vi skal bo på:

Den va jo dritgod!

Nå sitter jeg her i kroken min og gleder meg til senvakt på føden. Tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg før jeg drar dit siden jeg ikke er hjemme før rundt klokka elleve i kveld. Det tar tid å kjøre helt til sykehuset i Molde, men det er veldig verdt det når man får kose med små babyer mens man er på jobb. Jeg håper det har kommet mange nye babyer nå, og kanskje blir det fødsel i kveld også?

Lucas er ikke så glad i å smake på nye ting, men i stad fikk jeg han til å smake på honningmelon. Han så litt skeptisk ut der han holdt melonbiten i hånda, rynker i panna og med sikkert tusen tanker inni hodet. "Ska i smake eller ikkje? E d godt eller ikkje? I trur ikkje d e godt, eller kanskje d e godt likevel? 1, 2, 3...". Og så tok han en bit, og så lykkelig opp på meg: "Mmm, d smaka jo nesten som eple! Kan i få ha mæ na her i barnehagen, vær så snill? Den va jo dritgod!". Sånn, da kan jeg skrive enda en liker-ting på lista. 

Dagens gjøremål før senvakt:

• Rydde i klesskapet mitt
• Rydde gjesterommet
• Gå ut med søpla
• Vaske badet
• Trene

Må vel kanskje bare hive meg i rundt hvis jeg skal få gjort unna alle gjøremål innen klokka 14.00. Klokken tikker, tikk, takk...

Ris til egen bak

Dagen startet brått da vekkerklokka mi ringte nøyaktig klokken 07.00. Som vanlig så slumret jeg ett par ganger, og morgenen endte opp i full kaos med dusjing, føning av hår og sminking av morgenfjeset. Overraskende nok var jeg tidlig ute, og Eline har funnet ut at hun må slutte å beregne ti minutter fra Årø og inn til byen. Jeg har tatt henne på senga flere ganger i år med å stå utenfor leiligheten hennes i Myrabakken 5 flere minutter tidligere enn normalt. I fjor hadde jeg som vane å komme litt for sent slik at vi rakk forelesningen sånn akkurat eller sånn akkurat ikke. Vi rakk den som oftest sånn akkurat ikke. Men nå, altså i 2011, har jeg imponert stort. Og jeg tar en Eline og sier: Du slutter aldri å overraske, frøken Moi !

Jeg og Eline skal i løpet av året 2011 skrive og levere inn en bacheloroppgave sammen. Heldigvis for oss så skal vi som sagt gjøre dette sammen. Alene er vi ingen, sammen er vi gull. Uansett, vi møtte opp presis klokken 09.00 på skolens bibliotek for å få hjelp og veiledning i det spennende temaet artikkelsøk, noe vi begge synes er hysterisk festlig. Når vi i tillegg skal gjøre dette sammen med en bibliotekar som i seg selv er en fest, så var jo dette dømt til å bli bra. Det hele endte med at vi fint fikk beskjed om å gi ris til egen bak. Så, for å gjøre jobben lettere for deg min kjære medelev, vær så god:


















Etter en time med artikkelsøk og masse ris, fikk vi lyst på pasta. Ja, all snakk om ris gjorde oss veldig sultne. Og ettersom vi hadde hørt at man ikke skal jobbe på tom mage, satte vi oss i bilen og kjørte ned til Syd. Vi kalte dette måltidet for bursdagslunsj siden det bare er to dager siden jeg fylte år. Det er viktig å feire en slik happening så lenge folk orker, og jeg har tenkt å fortsette til alle i rundt meg går lei. Jeg har nemlig allerede store planer om å feire 23 års dagen min i Trondheim helga 4.-6. mars sammen med Henriette og Monica som ikke har fått vært med å feiret den sammen med meg enda. Bra for meg at de ikke har rukket å blitt lei.

Etter at jeg og Lucas hadde ankommet hjemmet, la vi oss godt til rette under dyna som fremdeles lå på sofaen etter gårsdagens "Sex and the city"-maraton. Lucas så på barne TV, mens mamsen tok seg en liten høneblund. Slik så gullet ut:

Og slik så sofaen ut når mamsen våknet til live igjen:

Jeg avslutter nå dette innlegget med å si den som sover synder ikke, men i dette tilfellet så tror jeg vi alle vet hvem synderen er. Søt er han likevel!